16. maj 2015
Lederartikkel i St. Olav – katolsk kirkeblad nr 1, 2015:
Medlemsregistersaken har vært en stor belastning for oss alle de siste 6 månedene. Oslo katolske bispedømme (OKB) var i sluttspurten på å rydde opp i medlemsregisteret da politiet innledet etterforskning mot bispedømmet.
Grunnlaget var en anmeldelse fra en ansatt i bispedømmet og fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Etterforskningen retter seg mot bispedømmet som organisasjon, mot biskop Bernt I. Eidsvig og mot bispedømmets økonom. Alle disse har status som siktede i politisaken. Siktelse betyr at det etter politiets oppfatning er skjellig grunn til mistanke om straffbart forhold, og innebærer blant annet at de som er siktet har bestemte rettigheter under etterforskningen, for eksempel rett til å få oppnevnt forsvarere. Politiets mistanke, som etterforskningen tar sikte på å bekrefte eller avkrefte, går ut på at det kan ha funnet sted grovt bedrageri av 50 millioner kroner. 14 personer er avhørt av politiet, og en del materiale er beslaglagt.
Politiets etterforskning av saken, med ransaking og siktelsene av bispedømmet, biskopen og bispedømmets økonom, kom overraskende på bispedømmets ledelse. Vi må likevel bare ta til etterretning at bispedømmet nå står oppe i to prosesser: én politisak og én tilsynssak. Vi gjør vårt ytterste for å bistå både politiet og fylkesmannen i de undersøkelser som gjøres. Etter at vi leverte fylkesmannen en grundig rapport i midten av mars, har vi fulgt opp med å svare skriftlig på ytterligere spørsmål.
Vil ta tid
Vi ser frem til at fylkesmannen og politiet konkluderer. Politiets konklusjon vil gå ut på at det enten tas ut tiltale eller at saken henlegges. Konklusjonen kan være forskjellig for de tre siktelsene.
Fylkesmannens konklusjon vil i utgangspunktet gå på hvorvidt pålegget fra 24. november anses som oppfylt, eller om det er behov for ytterligere avklaringer av faktum. Det er for tidlig å si når politiet og fylkesmannen kan komme til å konkludere i sine respektive saker. Uvissheten er en belastning for de siktede og de ansatte i bispedømmet, men er noe vi må leve med. Vi beklager også de påkjenninger dette innebærer for alle katolikker, og kan bare si at vi gjør vårt ytterste for å rydde opp og oppklare saken.
Det er også opp til fylkesmannen å godkjenne medlemslistene som er sendt inn som grunnlag for årets tilskudd fra det offentlige. OKB har bedt om tilskudd for ca. 108.000 medlemmer i 2014 og forventer en tilbakemelding på om Fylkesmannen aksepterer dette medlemsantallet i juni. Dette er i samsvar med tidligere praksis. Ut fra det vi vet om andelen katolikker blant store innvandrergrupper, er antall katolikker i Norge utvilsomt reelt sett langt flere enn det vi har i våre registre. Det er derfor fortsatt grunn til å oppfordre sine venner, familie og bekjente om å forsikre seg om at de er registrert som medlemmer i bispedømmet. Dette kan enkelt gjøres gjennom å sende en e-post eller benytte seg av etonline-skjema.
Kritikkverdig
Som biskopen og undertegnede har uttrykt ved flere anledninger, er det beklagelig at mennesker som ikke er katolikker, er blitt registrert som medlemmer i OKB. Metoden som ble anvendt for å identifisere antatte katolikker, oppstod for å løse et overveldende problem. Metoden var ikke betryggende, og blir ikke lenger benyttet. I organisasjoner med rask vekst er det ikke helt uvanlig at de formelle og kvalitetssikrede rutinene og retningslinjene kommer senere enn de burde. Det skjedde også i OKB, noe vi nå beklager sterkt. Fra og med oktober 2014 har OKB i sitt medlemsregister kun innført personer som vi vet er katolikker – på grunnlag av at vi har vært i kontakt med dem, og de har bekreftet dette og aksepterer å være registrert. OKB har allerede laget nye overordnede retningslinjer om registrering av medlemmer. Disse retningslinjene er godkjent av fylkesmannen. Vi arbeider også med å lage tydelige og gode rutinebeskrivelser til menighetene om registrering av nye medlemmer, utsending av attester, oppbevaring av dokumentasjon m.v.
Komplisert jus
Kravet om aktivt og uttrykkelig samtykke eller bekreftelse som grunnlag for innføring i medlemsregisteret ble først kommunisert til tros- og livssynssamfunnene i et rundskriv fra Kulturdepartementet i februar 2015. Tidligere har det ikke vært oppstilt klare kriterier for hvordan registrering av medlemmer skal skje, annet enn at det ifølge loven er opp til hvert enkelt trossamfunn å benytte sine egne kriterier og prosedyrer.
Vårt svar til Fylkesmannen dreier seg om hvordan medlemsregistrering har skjedd i perioden fra 2010 og til våre rutiner ble endret i oktober 2014. Selv om bispedømmet tar selvkritikk på metoden som ble anvendt for å identifisere en del katolikker, er ikke det det samme som å medgi at vi har gjort noe ulovlig og straffbart. Dette henger sammen med at det i store registre alltid vil forekomme feil. OKB mener loven tar hensyn til noen feilmarginer gjennom det såkalte "om lag-prinsippet". Det har i praksis fra myndighetene vært ansett tilstrekkelig at de parameterne som ligger til grunn for beregning av offentlig tilskudd, er "om lag" riktige.
OKB forholder seg til de seneste tolkninger og retningslinjer fra myndighetene når det gjelder nye registreringer. Når det gjelder hva som tidligere har skjedd, er bispedømmet opptatt av å få frem hvordan praksisen har vært. Lovverket er uklart, praksisen har variert, og vi mener OKB må vurderes i lys av dette.
OKBs oppfatning er at det etter lovens ordlyd er opp til det enkelte trossamfunn selv å definere hva som skal til for å være medlem. Når man er døpt katolikk, bosatt i bispedømmet eller er norsk statsborger og ikke medlem i noe annet trossamfunn, har det etter vårt syn vært riktig å regne vedkommende som tilhørende Oslo katolske bispedømme. Dette har også å gjøre med bispedømmets forpliktelser i en universell kirke. Dersom for eksempel en polsk katolikk kommer hit, plikter vi å gi vedkommende et pastoralt tilbud. Etter kirkeretten er det her vedkommende har sitt formelle tilknytningspunkt til kirken. Derfor regner vi alle katolikker i vårt område som våre medlemmer. Fra og med oktober 2014 velger vi også å spørre hver enkelt om de ønsker å stå i registeret, ettersom myndighetene nå har kommunisert klart at de mener loven er slik å forstå. En god del ønsker av ulike grunner ikke å stå i registeret. Det er uansett Kirkens oppgave å gi disse et pastoralt tilbud.
Vår håndtering av saken
Vi er klar over at mange lurer på hva som skjer i saken. Det er ikke så merkelig i lys av sakens alvorlighetsgrad. Deler av media har også dekket saken tendensiøst og ensidig. Vi forstår at dette er vanskelig for katolikker, som lurer på hva som skjer. Men her må vi alle smøre oss med tålmodighet.
OKB kan ikke kommentere rykter og påstander. Vi har respekt for fylkesmannens arbeid og hverken kan eller vil føre noen dialog med offentlige myndigheter i media. Men på grunn av den store interessen for saken har vi valgt å svare på spørsmål og være tilgjengelig når vi har overlevert våre svar til fylkesmannen. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan kommentere siktelsene på nåværende tidspunkt av hensyn til politiets etterforskning.
Beskytte medarbeidere
Bispedømmets ledelse er opptatt av å gjøre ting riktig og å gi myndighetene all den informasjon de ber om. Vi er også opptatt av å beskytte våre ansatte. I en ekstraordinær situasjon som dette er vi avhengig av tillit til de valg som vi i ledelsen er nødt til å ta for å hjelpe OKB videre. Biskop Bernt Eidsvig har valgt å stå i stillingen som biskop og har full støtte fra Roma i dette valget. Økonomen stiller også på jobb hver dag og utfører sitt ordinære arbeid. Han har ikke, og har aldri hatt, et formelt ansvar for medlemsregistrering, og han er ikke siktet for noe som gjelder hans stillingsbeskrivelse som økonom. Arbeidet rundt opprydningen av medlemsregisteret og håndteringen av tilsynssaken ledes nå av undertegnede i samarbeid med advokat Bjørn Øiulfstad.
Vi er takknemlige for alle hilsener og støtteerklæringer som er sendt bispedømmet og ledelsen. Det gir energi og betyr mye i en krevende tid.
Lisa Wade, fungerende administrativ leder i Oslo katolske bispedømme
Kilde: katolsk kirkeblad nr 1, 2015 <her - pdf>