2. marts 2015
Aftenpostens leder 28. februar:
For å forebygge juks, rot og bedrag bør vi nå diskutere om det er på tide å innføre medlemsavgift i trossamfunn før statsstøtte utløses.
En kontingent til menigheten kan være liten og symbolsk. Men den som betaler en hundrelapp i året gir et klart signal om at man både vet man er oppført som medlem, og ønsker å forbli det.
En slik ordning vil kunne gi trossamfunn tyngde og slagkraft, og bokstavelig talt gjøre dem mer troverdige.
MED JEVNE MELLOMROM havner forskjellige trossamfunn i søkelyset fordi det er mistanke om feil i medlemstallene. Ofte konkluderer fylkesmennene med at det ikke er snakk om bevisst juks, men om dårlige rutiner. Annerledes ser det ut til å være i Den katolske kirke, der biskop Bernt Eidsvig nå er siktet for grovt bedrageri. Det er antagelig første gang uryddige medlemslister i et trossamfunn er blitt en politisak.
KIRKEN UNNSKYLDER seg med den store tilstrømmingen av katolikker til Norge de siste årene. Det har nok påført mye ekstraarbeid, men det ingen unnskyldning for fremgangsmåten som er brukt. Ikke bare den katolske kirke, men også kristne frikirker og muslimske menigheter har merket at økt innvandring av trosfeller fører til merarbeid.
Å saumfare telefonkatalogen etter navn som ser ut til å være katolske, for så å oppføre dem som medlemmer, sikrere ikke bare kirken ulovlige penger, men er også et overgrep mot dem som intetanende blir oppført. Ekstra uforståelig blir saken når vi vet at kirken allerede i 2012 fikk avslag på pengestøtte til mer enn ti tusen av sine medlemmer.
NÅR DET GJELDER ROT i listene er det likevel ingen som slår Den norske kirke. Da Kirkerådet i 1997 la folkeregisteret til grunn for et nytt kirkeregister, sikret de med et pennestrøk kirken 200.000 nye medlemmer og et ukjent antall kroner. En periode omfattet kirkeregisteret både jøder, muslimer, humanetikere, katolske nonner, udøpte barn og aktivt utmeldte voksne. Ville man ut, måtte man selv sjekke om man sto uriktig oppført, og deretter be om å bli strøket.
Det tok tid å rydde opp. Og i 2005 kom en ny skandale, da Brønnøysundregistrene oppdaget at 75.000 nordmenn var feilaktig registrert som medlemmer av statskirken, selv om de var medlemmer av andre trossamfunn.
FLERE GANGER har også muslimske trossamfunn oppgitt langt flere medlemmer enn de kunne redegjøre for. Men fordi muslimene er langt færre i antall, har antall uriktige medlemmer vært relativt lavt, og pengesummene likeså.
Men når jukset ser ut til å være så stort som vi nå ser i Den katolske kirke, har foregått over tid og også kan ha skjedd med forsett, er det riktig og viktig å åpne politietterforskning.
PENGESTØTTEN til norske trossamfunn er en stadig kilde til strid. Utspillspolitikere som ønsker å diktere andres holdninger, truer rett som det er med kutt i statsstøtten som straff for dette og hint.
I de tilfellene et trossamfunn bedriver lovbrudd, er det en sak for politiet. Men å bruke statsstøtten som pisk i trosspørsmål er ikke et demokrati verdig, og grunnholdningen må fortsatt være at trossamfunn utenfor Den norske kirke skal ha lik behandling av staten, uansett hvilken trosretning de følger.
Men denne ordningen forutsetter naturligvis at medlemskapet er både virkelig og frivillig.
Lederen er <her>