10. marts 2015
"Jeg føler meg rett og slett ikke bundet av oppfordringen om å tie. Jeg føler meg dypt sveket av ledelsen i bispedømmet."
Norske Sr. Anne Bente skriver på sin blog dette indlæg:
Samvittighed og lederskab
For første gang etter at registreringsskandalen var et faktum, fikk vi igår et brev fra OKB i sakens anledning. Brevet er stilet til prester, ordensbrødre og -søstre og menighetssekretærer. Der blir vi bedt om å avholde oss fra å si noe som helst om saken.
Brevet er undertegnet OKBs nyansatte administrasjonssjef, Lisa Wade. At ansatte i Akersveien 5 (bispedømmet) ikke uttaler seg til pressen, har jeg stor forståelse for, og selv er jeg bare lettet over å slippe å måtte uttale meg på bispedømmets vegne, det er en krevende sport akkurat nå.
Men brevet reiser enkelte spørsmål. For hvilken myndighet har Lisa Wade? Hvilke fullmakter har hun egentlig?
Nå står jeg uansett ikke under hennes myndighet, og jeg føler meg rett og slett ikke bundet av oppfordringen om å tie. Dessuten er jeg heller ikke ute etter å ta rotta på noen – verken siktede, bispedømmet eller Kirken som sådan. Jeg elsker Kirken og ønsker å gi mitt liv for den. Og jeg føler meg dypt sveket av en ledelse som ikke har gjort jobben sin.
Jeg innrømmer at jeg ble rasende da jeg leste brevet. I katolsk tro står samvittigheten sentralt. Som katolske troende er vi forpliktet til å følge vår opplyste samvittighet. Ingen makt i verden har lov å begrense den. I dette brevet blir vi implisitt bedt om å se bort fra den. Administrasjonssjefen kan umulig være klar over hvilket raseri hun vekker til live ved å sende ut et slikt brev. Raseri blandet med fortvilelse fordi den Kirken vi elsker trekkes ned i sølen på grunn av enkeltpersoners unnfallenhet og uansvarlighet.
Det er mye jeg gjerne skulle hatt svar på i denne saken, og jeg gjentar det jeg tidligere har sagt at jeg er glad for at saken er politianmeldt slik at en ekstern og objektiv instans kan få fakta på bordet.
Jeg har dessverre ingen tillit til at ledelsen i bispedømmet selv er i stand til å rydde opp. Ansettelsen av en administrasjonssjef og Geelmuyden.Kiese endrer ikke dette.
I mitt forrige blogginnlegg – omdømme og dømmekraft – etterlyste jeg bispedømmets generalvikar. Han er i prinsippet biskopens nærmeste medarbeider og den som trer inn som administrator når biskopen av en eller annen grunn ikke kan ivareta ledelsen. Og hvis generalvikaren ikke kan, er det andre prester som kunne gått inn i rollen som administrator. Jeg kunne forsåvidt også ha etterlyst konsultorkollegium og presteråd. Angivelig biskopens fremste rådgivere de også.
Og jeg spør: Hvorfor blir ikke en biskop og en økonomisjef som begge er siktet for grovt bedrageri suspendert fra sine stillinger? Er det helt ok at de fortsetter mens de er under etterforskning, og er det vanlig praksis andre steder? Jeg understreker at jeg ikke dømmer dem i det de er anmeldt for – alle er uskyldige til det motsatte er bevist.
Men det de må være klar over som nå styrer OKB – hvem de enn er – er at Kirken ikke er noe konsern, som skal styres etter siste nytt i næringslivsledelse, hun er Kristi legeme, Den hellige Ånds tempel, og et folk med samvittighet og stemme.
Blogindlægget er <her>
Det omtalte blogindlæg: omdømme og dømmekraft <her>
Samme blogindlæg er bragt i avisen Vårt Land <her>
Interview med Anne Bente Hadland: "Mener biskop må træde til side" <her>
- - -
Det oprindelige blogindlæg har udløst 2 blogindlæg mere - affødt af kommentarerne på sr. Anne Bente Hadlands blog:
kirke og transparens <her>
bot og fellesskap <her>
Sr. Anne Bente Hadland <her>