5. nov. 2015 - Update 6. nov.
BJØRN S. KRISTIANSEN, aftenposten.no, skriver bl.a.:
Biskop Bernt Eidsvig har beklaget at kirken ikke fulgte opp eget vedtak fra 2013 om å avslutte omstridt medlemspraksis. Men året etter var det Eidsvig selv som ga grønt lys til å fortsette.
Ledelsen i bispedømmet har erkjent at praksisen med å registrere antatte katolikker, uten å spørre dem først, har foregått i stort omfang i årene 2011 til 2014.
Aftenposten har tilgang til dokumenter som viser at Eidsvig så sent som i mars 2014 besluttet at kirken skulle fortsette medlemspraksisen som internt skapte stadig sterkere reaksjoner.
Oslo katolske bispedømme (OKB), økonomisjef Pham Cong Thuan og biskop Bernt Eidsvig ble i februar siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner.
- -
Ledelsen i OKB har hele tiden avvist at de har gjort noe ulovlig, og har påklaget Fylkesmannens vedtak. Men internt i kirken har praksisen med å registrere intetanende personer, søkt opp i telefonkatalogen og registrert utelukkende fordi de har bakgrunn fra katolske land, vært omstridt.
Det har også ledelsen i OKB vært klar over.
Aftenposten vet at det på toppnivå i Den katolske kirken i Norge ble rettet kritisk søkelys mot «feilaktige dobbeltregistreringer» så tidlig som sommeren 2011. Til slutt, i 2013, fattet Norsk katolsk bisperåd, bestående av biskopene Eidsvig i Oslo og Berislav Grgić i Tromsø, et vedtak om å endre medlemspraksisen.
Vedtaket ble imidlertid ikke fulgt opp.
- -
Visste at de feilregistrerte
Aftenposten har tilgang til flere av referatene fra bisperådsmøtene. Av de interne diskusjonene går det frem at ledelsen i bispedømmet var fullt klar over at metoden for medlemsregistrering førte til feilregistreringer.
Likevel hevdet de, i sin klage til Kulturdepartementet på Fylkesmannens vedtak om tilbakebetaling, at «de feilene som OKB måtte ha gjort, er blitt gjort i god tro».
På et møte i februar 2013 var økonomisjef Thuan invitert for å redegjøre for medlemspraksisen.
Økonomisjefen, som ifølge kilder har vært sentral i medlemsregistreringen, mente at feilregistreringen var «så marginal at det ikke er nødvendig å gjøre store endringer med dagens praksis hvor man registrerer de man med rimelig sikkerhet kan anta at er katolikker».
På dette tidspunktet hadde kirkens medlemsvekst eksplodert.
Mot en årlig gjennomsnittlig vekst på 3500 personer de foregående årene, kom det i 2010 brått nær 10.000 nye medlemmer. I 2011 økte det til om lag 16.000. I 2012 og 2013 ble det registrert henholdsvis 19.268 og 18.844 antatte katolikker i kirkens register.
Av referatet fra februar 2013 går det frem at biskopen allerede da tok til orde for å kontakte alle som registreres i brevs form:
«I dette brevet skal det stå at vi har grunn til å tro at mottakeren av brevet er katolikk, og at vedkommende vil bli registrert som dette. Hvis det ikke stemmer ber vi vedkommende melde i fra via post, epost eller telefon. Det kan ligge en ferdigfrankert konvolutt med i brevet. Når feilregistreringer skjer skal man beklage dette og stryke vedkommende med en gang.»
Biskopen ber økonomisjefen «sørge for at dette blir gjort». Men i referatet fra det påfølgende bisperådsmøtet, i Roma i oktober 2013, konstateres det at «brevet som skulle forfattes og sendes ut til de som registreres er ikke skrevet».
Hele artiklen er <her>
- - -
Update 6. nov.:
Tilbakeviser påstander om «grønt lys»
Kjære troende!
Jeg har fått mange henvendelser etter dagens oppslag i Aftenposten og finner det nødvendig å klargjøre fakta i saken.
Aftenpostens påstander om at jeg har gitt grønt lys til den tidligere registreringsformen er feil. Avisen har lagt alt for stor vekt på en formulering i et referat og trukket en konklusjon det ikke er grunnlag for. Den aktuelle setningen i referatet fra Bisperådets vårmøte 2014 som avisen henviser til er:
«Biskop Eidsvig opplyser om at Oslo og Trondheim fortsetter medlemsregistreringen slik det gjøres i dag.»
Setningen i dette referatet er ment å vise til at det på daværende tidspunkt ikke var gjort noen endringer i registreringspraksisen, men at det ble arbeidet med å lage nye og bedre rutiner. For å understreke denne meningen burde referatet vært mer fullstendig og tydeligere på dette punktet.
Det har hele tiden vært kjent at vi på det aktuelle tidspunkt ikke hadde utviklet og besluttet bruk av nye rutiner. Vi håpet på dette tidspunktet å kunne koordinere våre rutiner med Den norske kirke, men uformelle samtaler med Ole Inge Bekkelund i Kirkerådet, viste at det ikke var mulig i denne perioden. Vi tok også opp problemer rundt identifisering og registrering av katolikker i vårt møte med kulturministeren i februar samme år.
Vår intensjon var å identifisere og registrere katolikker. Vi fikk få tilbakemeldinger, til tross for at vi sendte ut menighetsbladet flere ganger i året. Jeg oppfattet det slik at feilregistreringer knapt skjedde.
Oslo katolske bispedømmes egen gjennomgang av registeret basert på Fylkesmannens pålegg har i ettertid vist at omfanget av feilregistreringer var betydelig større enn vi den gang trodde, noe vi nok en gang beklager.
Biskop Bernt I Eidsvig
Kilde <her>